
ES: Hace varios dias conocí a una joven sueca, de cuyo nombre y localidad de residencia en Suecia no puedo acordarme. Me comentó que su pueblo tenia una población de unos cincuenta mil habitantes.
Había alquilado un pequeño ático para pasar un par de semanas. Esta vivienda pertenece a la familia de un buen amigo español. Era la primera vez que visitaba La Vila.
Durante las varias jornadas que estuvo por aquí, a veces acompañada por el sobrino citado, recorrió en gran medida las calles y plazas de esta ciudad, con especial atención a su Casco Antiguo.
Joven sueca muy extrovertida, lo que le brindó la posibilidad de hablar con varias personas de Villajoyosa. Su nivel de español es lo bastante aceptable como para entenderse bien.
Estuvimos tomando café en la cafetería—restaurante Zerca, situada en la plaza de la Iglesia, en pleno Casco Antiguo, y que por cierto quiero comentar que está ayudando a mejorar el ya muy agradable ambiente de la zona.
Llevo viviendo aquí varios años y soy un enamorado de La Vila, en especial de su Casco Antiguo. Tengo numerosos amigos, con los que comparto comentarios y parabienes de la localidad. A veces ocurre que, estando en un determinado lugar, incluso con tiempo suficiente, no llegamos a percibir lo que tiene a su alrededor. Digo ésto porque nuestra conversación versó sobre aspectos que habia apreciado en sus paseos y charlas con los residentes, incluso conmigo en ese momento. En este sentido, yo le expresaba los valores que encontraba como principales para mi modo de ver, y que llevo años divulgando en mi blog La Perla Mediterránea, como son su “autenticidad” como población que no ha sucumbido a un desarrollo urbanístico caótico y de poca sostenibilidad, su “convivencia” pluricultural y su “clima” que entre otros aspectos podria definirse como saludable. También hablamos de la Ciudad en donde vive en Suecia y de sus servicios, y de ahí mi sorpresa en el comentario que hizo y que viene a justificar lo dicho anteriormente sobre percibir lo que se tiene a su alrededor. De manera clara y rotunda, me dijo: Lo tiene todo.
NOR (Kladd): NOR (Kladd): For noen dager siden møtte jeg en svensk jente, hvis navn og bosted i Sverige jeg ikke kan huske. Hun fortalte byens hennes hadde en befolkning på omtrent femti tusen.
Hun hadde leid et lite penthouse for et par uker. Dette huset tilhører familien til en god spansk venn. Det var første gang hun hadde besøkt La Vila.
I løpet tiden som hun var her, noen ganger ledsaget av nevnte nevø, ble hun kjent med de fleste gater og plasser som finnes,spesielt i gamlebyen.
Hun var en ung og utadvendt, noe som gjorde at hun kom i snakk med mange i Villajoyosa. Hennes spansk var bra nok til at hun kunne forstå gjøre seg forstått. Jeg tok en kopp kaffe med henne i cafe-restaurant Zerca, som ligger på kirkeplassen i gamlebyen. I den forbindelse vil jeg bemerke at Zerca er med på å forbedre den allerede svært hyggelig atmosfære i området.
Jeg har bodd her i flere år, og jeg er forelsket i La Vila, spesielt den gamle bydelen.
Jeg har mange bekjente som jeg snakker med, og ofte snakker vi om hva som er spesielt med byen vår. Vi som bor her blir så vant til det vi ser at det kan være vanskelig å virkelig se våre omgivelser.
Jeg sier dette fordi vår samtale handlet om aspekter som jeg hadde verdsatt i hennes turer og samtaler med beboerne, selv med meg i det øyeblikket.
I denne sammenheng, vil jeg nevne de verdiene jeg selv har oppdaget gjennom årene jeg har skrevet i bloggen Middelhavets perle, om “autentisitet” som ikke har bukket under for hverken kaotisk byutvikling og lite bærekraft, den flerkulturelle “sameksistens” og “solrike klima”, som av mange oppleves som helsebringende.
Vi snakket også om byen hun bor i Sverige og tilbudet der. Så jeg ble overrasket over hennes sluttreplikk om La Vila. Den sammenfatter mange av andre kommentarer som prøver å beskrive det spesielle ved byen. Klart og konsist avsluttet hun: “Byen har alt”.
Interessert i Villajoyosa? Vi er her for deg.
Få ukas artikler rett til din innboks.